Bokmålsordboka
diss-moll
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diss-moll | diss-mollen | diss-moller | diss-mollene |
Betydning og bruk
toneart med Diss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;