Bokmålsordboka
diskriminere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å diskriminere | diskriminerer | diskriminerte | har diskriminert | diskriminer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| diskriminert + іменник | diskriminert + іменник | den/det diskriminerte + іменник | diskriminerte + іменник | diskriminerende |
Походження
fra latin ‘atskille’; jamfør diskréЗначення та вживання
- gjøre forskjell på, behandle (en person eller gruppe) urettferdig
Приклад
- bli diskriminert på grunn av hudfargen
- brukt som adjektiv
- uttalelsen er klart diskriminerende
- se forskjell på;skille (2, 5) fra hverandre
Приклад
- diskriminere farger