Bokmålsordboka
dimisjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en dimisjon | dimisjonen | dimisjoner | dimisjonene |
Походження
fra latin; av dimittereЗначення та вживання
det å dimittere (1) eller bli dimittert
Приклад
- antallet arbeidsledige etter dimisjon økte