Bokmålsordboka
dill 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en dill | dillen | diller | dillene |
Походження
samme form i dansk, tysk og engelsk; trolig samme opprinnelse som dylleЗначення та вживання
- ettårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blader og gule blomster;Anethum graveolens
- blad og blomster av dill (1, 1) brukt til krydder
Приклад
- sild i dill