Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;

kjemisk symbol U

utarmet uran
uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
ammunisjon med utarmet uran

substantiv inkjekjønn

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;

kjemisk symbol U

opprikt uran
uran med større innhald av isotopen (1 ²³⁵U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
høgt opprikt uran;
ubåten har opprikt uran i reaktoren
utarma uran
uran som har mindre innhald av isotopen (1 ²³⁵U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran