Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

av senlatin insufficientia, av insufficiens

i medisin: det at et organ eller organsystem i kroppen, særlig hjerte, lunger, nyrer, ikke fungerer som det skal
i jus: det at gjelden overstiger verdien av det en eier

substantiv hankjønn

av seinlatin insufficientia, av insufficiens

i medisin: det at eit organ eller organsystem (særleg hjarte, lunger, nyrer) ikkje fungerer som det skal
i jus: underbalanse i status, slik at skulda er større enn det ein eig