forstille
дієслово
Походження
fra tysk , opprinnelig med betydning ‘stille noe på en annen måte enn den naturlige’; av for- (2Значення та вживання
brukt som adjektiv: uekte
Приклад
- forstilt vennlighet;
- en forstilt tale
Фіксовані вирази
- forstille seggjøre seg annerledes enn en virkelig er
- forstille seg i møte med andre