disippel
іменник чоловічий
Походження
av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’Значення та вживання
- tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
Приклад
- Jesus og de tolv disiplene;
- en Jesu disippel
- person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
Приклад
- være en disippel av Rembrandt;
- skitreneren og hennes disipler