Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

ambiguiteˊt

av latin ambiguus ‘tvetydig, skiftende’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

det å være tvetydig;

substantiv hankjønn

ambiguiteˊt

av latin ambiguus ‘tvitydig, skiftande’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

det at noko er tvi- eller fleirtydig;