Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra lavtysk , opprinnelig ‘(høybåren) ætt’; beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odel

særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter
Eksempel
- kongen og adelen;
- den franske adelen;
- være av gammel adel
adelskap (1)
i overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter;
høysinn
Eksempel
- sinnets adel

substantiv hankjønn

frå lågtysk , opphavleg ‘(høgboren) ætt’; samanheng med norrønt aðal ‘eigenskap’ og odel

særleg om eldre eller utanlandske forhold: (medlemer av) øvste samfunnsklasse, (oftast) med lovfesta og arvelege førerettar
Døme
- kongen og adelen;
- den franske adelen;
- av gammal adel
adelskap (1, 1)
i overført tyding: gjæv, opphøgd eigenskap eller karakter
Døme
- adel i hug og lynne