Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
i ord som egoist, morfinist og pessimist
suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
i ord som ateist, fascist og pasifist
suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;
i ord som nordist, journalist, pianist og bilist

Nynorskordboka 1 oppslagsord

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; frå gresk -istes

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person med ein viss handlemåte, tenkjemåte, karakter, tilhug og liknande;
i ord som alkoholist, egoist, militarist og pessimist
suffiks brukt for å lage substantiv som er nemning for person som er tilhengjar av ei viss åndeleg eller ideologisk rørsle, ein viss doktrine og liknande;
i ord som anarkist, imperialist, kapitalist og sosialist
suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person som driv med vitskap, yrke, kunst, hobby, utfører ei handling og liknande;
i ord som bilist, filatelist, germanist, solist og syklist

Fann du ordet du leita etter?