øverst
прикметник
Походження
norrønt øfstr; jamfør øvreЗначення та вживання
- som er eller ligger lengst eller høyest oppe;motsatt nederst (1)
Приклад
- de øverste gårdene i dalen;
- båtens øverste dekk
- brukt som adverb:
- øverst oppe;
- fra øverst til nederst;
- lua lå øverst i sekken
- som står høyest på en skala, i en rangordning eller lignende
Приклад
- landets øverste myndigheter
- brukt som adverb:
- en ny bil står øverst på ønskelista
- brukt som adverb: lengst framme, på den fornemste plassen
Приклад
- sitte øverst ved bordet