Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;

rådgiver, veileder

Fant du ordet du lette etter?