Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
Eksempel
- gå opp, ned i vekt;
- handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
- potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
- kjøpe, selge i løs vekt;
- selge fisk, høy etter vekt;
- fødselsvekt, levendevekt
- i overført betydning:
  det blir lagt vekt på høflig framferd;
  segne under vekten av ansvaret
vektsystem
Eksempel
- bruke titallsystemet i mål og vekt
så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
Eksempel
- betale hundre kroner vekta for tørrfisk
- idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
  drive styrketrening med vekter
redskap, innretning til å veie med
Eksempel
- gå på vekta – veie seg;
- legge, veie noe på vekta;
- badevekt, skålvekt
V-a eller V-en stjernebilde på sørhimmelen;
sjuende tegn i Dyrekretsen
Eksempel
- være vekt – være født mellom 23. september og 22. oktober
i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
Eksempel
- bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt