rygg
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hryggrBetydning og bruk
- bakre del av overkroppen
Eksempel
- rette ryggen;
- være bred over ryggen;
- falle en i ryggen – angripe bakfra;
- bak ens rygg – i ens fravær, slik at en er uvitende om noe
- øverste del av dyrekropp
Eksempel
- sitte på ryggen av en hest;
- katten skyter rygg
- (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
- del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
- bakerste del av bok
Eksempel
- boka har hjørner og rygg av skinn
- del av klær som dekker ryggen
Eksempel
- jakka hadde hull i ryggen
Faste uttrykk
- ha i ryggenkunne stole på (noen) til hjelp og støtte
- ha ryggen frivære sikret retrettmulighet
- ha sterk ryggtåle mye
- legge ryggen tilhjelpe til
- med ryggen mot veggenvære drevet tilbake til siste skanse
- ta på ryggenta på seg noe tungt, vanskelig
- vende en ryggenavvise, svikte