kompass
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt kompáss ‘sirkel’; frå italiensk , av compassare ‘måle med passar’Tyding og bruk
instrument til å måle vinklar i høve til magnetisk (1) nordretning;
instrument til å fastsetje retning med
- som etterledd i ord som
- gyrokompass
- magnetkompass