kommissær
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komitéBetydning og bruk
- person med offentlig fullmakt;
- som etterledd i ord som
- grensekommissær
- høykommissær
- i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;jamfør folkekommissær