Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

trening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trene (2;
    aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken, farten og samordningsevna
    Døme
    • leggje seg i trening – byrje å trene (fast, etter plan)
  2. Døme
    • mangle trening

Faste uttrykk

  • liggje i trening
    drive og trene (etter plan)
Artikkelside

restitusjonstrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening som skal føre til restitusjon
Artikkelside

oppkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppmann (2)
Artikkelside

oppkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta sertifikat;
  2. trening for å kome i form til konkurransar
    Døme
    • byrje oppkøyringa til VM-sesongen
Artikkelside

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne
Artikkelside

prestasjonsfremjande, prestasjonsfremmande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjer ein prestasjon betre
Døme
  • fysisk trening er prestasjonsfremjande
Artikkelside

styrketrening, styrkjetrening

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med styrke (1 og styrkje

Tyding og bruk

trening (med vekter) for å styrkje muskulaturen
Artikkelside

isometrisk

adjektiv

Opphav

jamfør iso-

Tyding og bruk

  1. som blir målt med same mål;
    i same målestokk
  2. om muskelarbeid: som går føre seg med konstant muskellengd;
    Døme
    • isometrisk trening
Artikkelside

mosjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

kroppsrørsle som skal styrkje helsa;
lettare trening;
Døme
  • syte for å få nok mosjon;
  • sykling er fin mosjon
Artikkelside

mosjonere

mosjonera

verb

Tyding og bruk

  1. gje nokon mosjon
    Døme
    • mosjonere hestane
  2. drive lettare trening;
    skaffe seg mosjon;
    Døme
    • ho mosjonerer kvar søndag
Artikkelside
Side 1 av 7