Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. prikk, lite merke
    Eksempel
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt;
    • det kritiske punkt
  3. Eksempel
    • komme til et visst punkt
  4. del, side av sak
    Eksempel
    • et ømt punkt;
    • et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • påvise noe punkt for punkt
  5. typografisk målenhet, = 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero
    Eksempel
    • åtte punkts eller punkters skrift

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak
  • til punkt og prikke
    nøyaktig, til minste tøddel

nåløye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hull i en synål til å trekke tråden gjennom
  2. i overført betydning: vanskelig punkt, trinn eller lignende
    Eksempel
    • den eksamenen er litt av et nåløye å komme igjennom

brennpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt der lysstråler samles etter å ha gått gjennom en samlelinse eller blitt reflektert av et hulspeil;
  2. betegnelse for et bestemt punkt i et kjeglesnitt
  3. i overført betydning: sentrum for noe viktig eller interessant;
    Eksempel
    • stå i brennpunktet for begivenhetene

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

fra fransk, av point ‘punkt’

Betydning og bruk

kunstmalerteknikk som går ut på at rene farger settes på lerretet i små punkter, særlig brukt av impresjonistene i 1880- og 1890-årene

overskytende

adjektiv

Betydning og bruk

som overstiger en viss mengde, et visst punkt og lignende;
som blir til overs;
Eksempel
  • det overskytende beløpet

til punkt og prikke

Betydning og bruk

helt nøyaktig;
til minste detalj;
Eksempel
  • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

preteritum futurum

Betydning og bruk

verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘akse, spiss’

Betydning og bruk

  1. hvert av endepunktene (og områdene rundt) på jordaksen eller himmelaksen
  2. hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
    Eksempel
    • negativ og positiv pol;
    • motsatte poler tiltrekker hverandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
    Eksempel
    • matematisk pol
  4. i overført betydning: motsetning, kontrast
    Eksempel
    • svinge mellom to poler