Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
møller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mylnari
;
jamfør
mølle
Betydning og bruk
person som eier, driver
eller
arbeider i en
mølle
(1)
brunngrå fugl med hvit underside i
sangerfamilien
;
Curruca curruca
Artikkelside
mølle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mylna
,
av
senlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
beslektet
med
male
(
1
I)
Betydning og bruk
(fabrikk)anlegg der en knuser
eller
maler noe, særlig korn
;
kvern
(2)
som etterledd i ord som
papirmølle
valsemølle
maskin som omgjør en form for arbeid eller energi til en annen form
som etterledd i ord som
tredemølle
vindmølle
et slags brettspill
;
mil
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
den som kommer først til mølla, får først malt
den som er først ute, får noe først
;
det har fordeler å være først ute
først til mølla
brukt for å si at den som er først ute, får noe først
;
jamfør
den som kommer først til mølla, får først malt
for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
få vann på mølla
få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før
;
bli ivrig
Artikkelside