Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

visitere

visitera

verb

Opphav

av latin visitare ‘vitje’, opphavleg av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. undersøkje, sjå etter;
    Døme
    • tollarane visiterte bagasjen;
    • oppsynsfartøyet borda og visiterte trålaren for å kontrollere fangstmengda og maskevidda på trålen
  2. vere på visitas
Artikkelside

visitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av latin visitare ‘kome for å sjå, vitje’; jamfør visitere

Tyding og bruk

  1. stutt vitjing, kort besøk
    Døme
    • gå på visitt til nokon
  2. Døme
    • legen gjekk visitten klokka ni;
    • der kjem visitten
  3. kort digresjon, avstikkar eller (kritisk) merknad
    Døme
    • i artikkelen gjorde han ein visitt innom noko ministeren hadde sagt

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    svært kort visitt
Artikkelside

visitator

substantiv hankjønn

Uttale

visitaˊtor, i fleirtal visitaˊtorar eller  visitatoˊrar

Opphav

av visitere

Tyding og bruk

  1. person som gjennomfører visitasjon (1)
  2. person, særleg biskop, som gjer ein visitas i ein kyrkjelyd
Artikkelside

visitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin visitatio, av visitare ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • visitasjon av køyretøy
  2. det å vere på visitas
Artikkelside

kroppsvisitere

kroppsvisitera

verb

Tyding og bruk

granske klede og kropp for å finne gøymde ting;
jamfør visitere (1)
Artikkelside

visitasjonsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) (etter reglane i folkeretten) til å visitere (1)
Artikkelside