Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

vever

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vafra ‘fara hit og dit’

Tyding og bruk

grannbygd og livleg;

nett

Døme

ei slank og vever kvinne

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; jamfør veve

Tyding og bruk

reiskap eller maskin til å veve med;
vevstol
Døme
- ho sat i veven
trådar som er opplagd til veving;
renning (3
Døme
- setje opp ein vev
vove stoff;
vevnad
- - biletvev
måte noko er vove på
Døme
- tøyet er tett i veven
spinn (1), spindelvev (1)
Døme
- veven til kingelen
nettverk (1)
Døme
- trekrona er ein vev av greiner
i overført tyding: noko som er samansett
Døme
- ein vev av draumar

skyttel

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skutel

Tyding og bruk

lang og smal reiskap med spisse endar brukt når ein vever til å skyte veften fram og attende mellom trådane i renninga med;
skutle (1, 2)
Døme
- skytlane går fort fram og tilbake i vevstova
i overført tyding: noko som fer fram og tilbake mellom to (eller fleire) stader;
jamfør skytteltrafikk
Døme
- ferja gjekk i skyttel over fjorden;
- bussane køyrde i skyttel mellom skulen og bygda;
- han fór som ein skyttel mellom kjøken og stove

stolstillar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som reparerer, stiller inn og kontrollerer vevstolane og set opp nye vever