Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vegetarianar, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av vegetable ‘urt, grønsak’; same opphav som vegetabil

Tyding og bruk

person (eller dyr) som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt
Døme
  • han vart vegetarianar i tenåra;
  • denne retten høver for både kjøtetarar og vegetarianarar

veggis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt;
    Døme
    • dei er veggisar
  2. mat eller drikke som ikkje inneheld kjøt eller fisk;
    Døme
    • dagens kjøt og dagens veggis;
    • er denne maten veggis?

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianar

Tyding og bruk

det å halde seg borte frå kjøt og fisk, eventuelt òg andre produkt av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunnar;
det å leve som vegetarianar

-ianar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ianus

Tyding og bruk

suffiks brukt til å vise at ein person kjem frå, høyrer til eller er tilhengjar av det som førsteleddet nemner;
jamfør -anar;

kjøtetar, kjøttetar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dyr som lever av kjøt (2);
    til skilnad frå planteetar
  2. menneske som et kjøt;
    til skilnad frå vegetarianar