Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

valk

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

fald på hud eller klede;
utposing
Døme
- valkar av feitt på ryggen;
- skjorta låg i ein valk rundt livet
kunstig underlag brukt til dømes når ein set opp håret

valke

valka

verb

Opphav

norrønt valka ‘drive fram og attende’

Tyding og bruk

gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg saman slik at det blir tettare og sterkare;

tove (, 1), tøve (1)

Døme

valke vadmål

valkete

adjektiv

Tyding og bruk

som lagar eller har form som ein valk

vulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘pute, valk’

Tyding og bruk

tjukk kant, til dømes på bil- og sykkeldekk, på stoppa møbel eller på fotstykket på ei søyle

feittvalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

valk (1) av feitt

Døme

ha feittvalkar i nakken