Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vagna, vǫgn f av vega ‘drepe’

Tyding og bruk

spekkhoggar, staurkval

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn

Tyding og bruk

køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
Døme
- køyre med hest og vogn;
- setje seg opp i vogna;
- dra vogna framover;
- vogna står parkert;
- laste vogna med varer;
- ei av vognene på togsettet
- - barnevogn
  - jernbanevogn
  - motorvogn
vognlass
Døme
- fire vogner sand

Faste uttrykk

femte hjul på vogna
(kjenne seg som eller vere) til overs
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon