Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vêrhane, verhane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vindfløy (med haneform)
  2. vinglete (2) person (som skiftar standpunkt etter omstenda);
    Døme
    • ho var ein politisk vêrhane
Artikkelside

spir 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste spisse del på eit tårn;
jamfør kyrkjespir
Døme
  • eit spir med ein vêrhane på
Artikkelside

opportunist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som handlar på ein mogleg fordel i augeblikket framfor på prinsipp;
Artikkelside

kameleon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og latin; frå gresk khamaileon ‘jordløve’

Tyding og bruk

  1. krypdyr av familien Chamaeleontidae som kan skifte farge etter omgjevnadene
  2. i overført tyding: person som stadig skiftar standpunkt etter forholda;
Artikkelside

fløy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaug; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  2. høgre eller venstre del av militær avdeling oppstilt på linje
  3. gruppering til høgre eller venstre for sentrum i parti eller liknande;
    Døme
    • dei ulike fløyene i partiet
  4. del av bygning;
    tilbygg eller utbygg på bygning
  5. svingbar del av klaffebord, dobbeldør eller liknande
Artikkelside

vindfløy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate, pil på tårn, tak eller liknande som syner vindretninga;
jamfør vêrhane
Artikkelside

vindhane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside