Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

utfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle ut;
    det å skilje ut stoff i ei væske i fast form
    Døme
    • elektrolytisk utfelling av nikkel
  2. stoff som har vorte felt ut
    Døme
    • bassenget var fullt av utfellingar

nodul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin ‘liten knute’

Tyding og bruk

  1. knollforma avleiring av mangan på havbotnen
  2. kuleforma utfelling i metall

felling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle
    Døme
    • hårfelling;
    • tannfelling;
    • utfelling;
    • felling av rein
  2. skøyt, spor, innskurd i trestykke eller liknande som skal fellast saman

konkrement

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman, stivne’

Tyding og bruk

steinlaging i holrom eller vev i kroppen, oppstått ved utfelling av salt