Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

undervise

undervisa

verb

Opphav

etter lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

formidle kunnskap til;
lære
Døme
  • undervise elevane;
  • han underviser i fysikk

timelærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som ikkje er fast tilsett, men som underviser eit visst antal timar

søndagsskulelærar, søndagsskolelærar, sundagsskulelærar, sundagsskolelærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som underviser på ein søndagsskule

undervisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som underviser;
lærar

teikneskule, teikneskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule der ein underviser i teikning (1)

norsklærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som underviser i faget norsk

høgskulelektor, høgskolelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar med mastergrad eller tilsvarande som underviser ved ein høgskule;

prosektor

substantiv hankjønn

Uttale

prosekˊtor, i fleirtal prosekˊtorar eller  prosektoˊrar

Opphav

av mellomalderlatin prosecare ‘skjere opp’

Tyding og bruk

universitets- eller høgskulelærar som underviser i anatomi eller patologi

kunstskule, kunstskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skule som underviser i kunst (2)
  2. retning innanfor ei kunstnart;

fagkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dei faga som ein har studert eller underviser i;
Døme
  • ha fagkrinsen norsk, tysk og historie