Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong (II,1), klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for, ikkje kunne vere forutan, kjenne trong til;

Døme

ho treng mat;
dei trong hjelp;
du treng ikkje (å) gjere meir no

Faste uttrykk

trenge om
ha bruk for
trenge til
ha bruk for hjelp (av nokon)

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; av trenge (

Tyding og bruk

klemme (2, presse (2, trykkje
Døme
- skoen trengjer;
- trengje den ville sauen opp i eit hjørne;
- trengje på for å kome fram;
- trenge (seg) saman kring ein
dra, kome fram med strev, med makt
Døme
- trengje inn i ville skogen
- refleksivt:
  trengje seg fram, inn, ut
- i overført tyding:
  ho prøvde å trengje inn i den innfløkte saka – setje seg inn i;
  han ville ikkje trengje seg inn på henne – vere innpåsliten

Faste uttrykk

trengje unna
drive unna;
konkurrere ut
engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda