Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

tredjemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er nummer tre i ei rekkjefølgje
    Døme
    • bli tredjemann i ei tevling
  2. person som står utanfor eit tilhøve mellom to andre personar;
    uvedkomande person;
    Døme
    • saka er mellom oss og angår derfor ikkje tredjemann

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann

toeine

adverb

Tyding og bruk

to utan nærvær av tredjemann eller fleire personar
Døme
  • dei sat toeine;
  • vere toeine

vindisere

vindisera

verb

Opphav

frå latin ‘reise rettskrav på’

Tyding og bruk

krevje tilbake noko som urettvist er kome i hendene på tredjemann