Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr, gjennom lågtysk; frå slavisk

Tyding og bruk

  1. person som set om (og gjev att) tale frå eit språk til eit anna
    Døme
    • vere, opptre som tolk;
    • bli tilsett som tolk
  2. Døme
    • gjere seg til tolk for det alle tenkjer

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk
  2. forklare, greie ut, gjere forståeleg meininga, innhaldet av
    Døme
    • mistolke;
    • tolke dikt
    • oppfatte
      • talen vart tolka som støtte til framlegget
    • målbere, gje uttrykk for;
      framføre (2
      • tolke kjenslene sine;
      • ho tolka Grieg vakkert;
      • tolke ei teaterrolle

simultantolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tolk som omset eit foredrag, innlegg eller liknande samstundes med at det blir halde

norsktalande

adjektiv

Tyding og bruk

som kan snakke norsk
Døme
  • ein norsktalande tolk

interpret

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interpres ‘mellommann, tolk’; jamfør interpretere

Tyding og bruk

frilanse

frilansa

verb

Tyding og bruk

drive som frilansar
Døme
  • frilanse som tolk

tolkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkari m ‘tolk’

Tyding og bruk

person som driv med tolking (2);
Døme
  • bibeltolkar