Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tabu 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

taˊbu el. tabuˊ

Opphav

gjennom engelsk taboo frå polynesisk ‘heilag, forboden’

Tyding og bruk

  1. forbod mot visse handlingar eller mot å nemne eller røre visse menneske, dyr eller ting
  2. noko som blir omfatta av tabu (1, 1);
    noko som det ikkje skal snakkast om

tabu 2

adjektiv

Tyding og bruk

forboden, heilag, ukrenkjande

frigjering

substantiv hokjønn

Opphav

av frigjere

Tyding og bruk

det å gjere eller bli fri og uavhengig
Døme
  • frigjeringa av koloniane;
  • etter frigjeringa i 1945;
  • tenåringane si frigjering frå foreldra;
  • frigjering frå tabu

tabuere

tabuera

verb

Tyding og bruk

la noko bli tabu

tabuord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som er tabu (1, 2)
Døme
  • banning og tabuord