Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
synspunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
standpunkt
(1)
som ein går ut ifrå når ein ser på
eller
dømer om ei sak
;
synsvinkel
Døme
frå eit politisk synspunkt
meining, oppfatning, skjøn
Døme
kome med nye synspunkt på saka
Artikkelside
ytst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýztr
;
jamfør
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
som er lengst ute
;
som ligg lengst borte (frå midten)
;
motsett
inst
Døme
bu på den
ytste
garden
;
reise til dei
ytste
øyane
;
sitje på
ytste
odden
;
frå den
ytste
landsenden
;
skrelle av det ytste skalet
;
ta plaster på den ytste delen av fingeren
brukt som
adverb
:
balansere
ytst
på kanten
;
han sat
ytst
på benken
;
fiske
ytst
ute på neset
;
ytst
hadde han ein tjukk genser
av høgste grad
;
sterkast, best, mest ekstrem
Døme
i den
ytste
einsemd
;
i den
ytste
naud
;
desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
med mest ugagnleg utfall
;
verst
Døme
til dei
ytste
konsekvensar
;
i ytste fall kan han straffast med fengsel
Faste uttrykk
den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan
;
yte sitt beste
til det ytste
til grensa av det moglege
;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det
ytste
;
utnytte noko til det
ytste
;
han er harmfull til det
ytste
Artikkelside
stråmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
strå
(
1
I)
Tyding og bruk
utstoppa figur av halm, særleg brukt som
fugleskremsel
person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel
eller liknande
;
jamfør
stråkvinne
retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
Døme
politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver
Artikkelside
opne
opna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opna
;
jamfør
open
Tyding og bruk
gjere open
Døme
opne døra
;
opne brevet
;
ho opna jakka
;
han opnar fisken for å ta ut innvolane
gjere tilgjengeleg
;
innvie
(2)
Døme
opne vegen for biltrafikk
;
opne konto i ein bank
;
opne ei ny bru
bli
open
(5)
Døme
kafeen opnar om føremiddagen
gå i gang med
;
byrje
Døme
opne butikk
;
opne ei samtale
;
opne eit møte
;
opne skuledagen med song
Faste uttrykk
opne for
gjere mogleg
;
godta
vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
opne munnen
byrje å snakke
elevar som ikkje vågar å opne munnen
opne seg
om landskap: vide seg ut
dalen opnar seg
bli tilgjengeleg
ei ny von har opna seg for henne
tru seg utan atterhald til nokon
ho opna seg for læraren
gjere seg
mottakeleg
opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside
opne seg
Tyding og bruk
Sjå:
opne
om landskap: vide seg ut
Døme
dalen opnar seg
bli tilgjengeleg
Døme
ei ny von har opna seg for henne
tru seg utan atterhald til nokon
Døme
ho opna seg for læraren
gjere seg
mottakeleg
Døme
opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside
farge
2
II
farga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
farge
(
1
I)
Tyding og bruk
setje (ein viss)
farge
(
1
I
, 1)
på
;
gje farge
Døme
farge garn
;
farge håret
;
plagget fargar av i vask
verke inn på
;
prege
(2)
,
særmerkje
Døme
miljøet fargar synspunkta hans
Artikkelside