Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

synkron

adjektiv

Opphav

av gresk syn- og khronos ‘tid’; jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. som går føre seg samtidig
    Døme
    • synkrone rørsler
    • brukt som adverb:
      • dei ristar synkront på hovudet
  2. i fysikk: med same svingetalet
  3. i språkvitskap: som gjeld for ei viss tid;
    til skilnad frå diakron

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en

synkronstup

substantiv inkjekjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to personar utfører sviktstup eller tårnstup samstundes

synkronsymjing, synkronsvømming

substantiv hokjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to eller fleire deltakarar gjer kollbytter, piruettar og ballettrørsler i takt med musikk i eit basseng

synkronistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som går føre seg samstundes;
jamfør synkron (1)

synkronisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samsvar i tid;
jamfør synkron (1)

synkronisk

adjektiv

Tyding og bruk

samtidig;
motsett diakronisk

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

studium av tilstanden i eitt eller fleire språk i ein viss periode eller på eit visst tidspunkt utan omsyn til forhistorie;
til skilnad frå diakroni

isokron 2

adjektiv

Tyding og bruk

som har same svingetid (til dømes om pendlar);
jamfør synkron

diakron

adjektiv

Tyding og bruk

til skilnad frå synkron
Døme
  • diakrone endringar i verbmorfologien