Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

stripe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt strípaðr, strípóttr, stríprendr ‘stripete’ og strip ‘stripete tøy’

Tyding og bruk

  1. smalt belte eller band som skil seg ut i farge eller mønster;
    (tjukk) strek
    Døme
    • ein blå genser med kvite striper;
    • bilen fekk ei stripe i lakken;
    • ei stripe av blå himmel
  2. avlangt felt (som finst naturleg eller er laga)
    Døme
    • eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden
  3. avlangt felt med ein episode i ein teikneserie
    Døme
    • publisere første stripe av den nye teikneserien i avisa

skjeggmeis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liten grå og raudbrun sporvefugl, der hannen har svarte striper som liknar skjegg;
Panurus biarmicus

seipe

seipa

verb

Opphav

av engelsk sipe

Tyding og bruk

skjere striper i mønsteret på gummidekk for å gje det betre veggrep

sebrastripete

adjektiv

Tyding og bruk

som har svarte og kvite striper
Døme
  • ein sebrastripete genser

sebrafelt

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk zebra crossing

Tyding og bruk

fotgjengarfelt merkt med striper

tverrstripete

adjektiv

Tyding og bruk

som har (eller lagar) striper på tvers
Døme
  • tverrstripete trøye

Faste uttrykk

  • tverrstripete muskulatur
    muskulatur med tydelege fibrar;
    til skilnad frå glatt muskulatur

vordklor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

små striper eller risp i huda av ukjend årsak (etter eldre folketru laga av ein vord (1, 1))

undulat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘bølgjete’

Tyding og bruk

australsk papegøye med bølgjete striper på fjørene, ofte halden som burfugl;
Melopsittacus undulatus

stripete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har striper (1
    Døme
    • ein stripete duk
  2. om norske forhold under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig eller ettergjevande andsynes Nasjonal Samling og tyskarane

stripe 2

stripa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stripe opp lakken på pianoet