Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; frå gresk av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoisismen og stoikarane
  2. roleg og fast;
    Døme
    • ta medgangen, motgangen med stoisk ro

adiaforon

substantiv inkjekjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: handlingar, forhold, ting som blir rekna for korkje moralsk vonde eller gode i stoisk og kristen etikk
Døme
  • sjå på kino og dans som adiafora

stoikar

substantiv hankjønn

Uttale

stoˊ-i-

Opphav

sjå stoisk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av stoisisme (1)
  2. roleg og urikkeleg person