Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
støyp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å støype
noko som er støypt
Døme
armert støyp
Artikkelside
støype
støypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steypa
;
kausativ til
stupe
Tyding og bruk
la flytande masse storkne i ei form
Døme
støype knappar, kuler, lys
;
støype ein mur, eit golv (i betong)
i
overført tyding
:
dressen sit som støypt
–
passar svært godt
;
stoffet må støypast om i ei dramatisk form
setje inn på rett plass
Døme
støype det nye tilfanget inn i samlinga
Artikkelside
kult
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kalv
Tyding og bruk
knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
rundt, kraftig dyr eller menneske
Døme
han har vorte ein retteleg kult
;
auren var ein fin kult på halvkiloen
liten stokk eller pinne
;
kubbe
(
1
I)
;
jamfør
rorkult
rund bergtopp,
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside