Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

smelle 3

smella

verb

Opphav

Tyding og bruk

lage smell (2, 1);
slå
Døme
- smelle neven i bordet;
- ho smeller att luka;
- han smelte med dørene;
- smelle til nokon midt i fjeset;
- smelle til for fullt
skjenne høglydt
Døme
- skjelle og smelle

smelle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med smelle (

Tyding og bruk

plante av slekta Silene i nellikfamilien
reiskap til å få fram ein skrellande eller smellande lyd med
Døme
- skremme fuglen med ei smelle
i bunden form eintal: kjeften
Døme
- hald smella di!