Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skuffel

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med skuffe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å moke eller jamne med;
  2. Døme
    • snøskuffel

moke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av moke (2

Tyding og bruk

reiskap forma som ein spade til å moke med;

skufle

skufla

verb

Opphav

lågtysk schuffelen

Tyding og bruk

  1. moke med skuffel
    • skufle kol, snø
    • skufle mjøl med handa;
    • skufle i seg maten

Faste uttrykk

  • skufle til seg
    kare til seg

skuffe 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som skuffe (1

Tyding og bruk

  1. brei spade, skuffel
    Døme
    • snøskuffe
  2. solid kasse på traktor eller liknande til å flytte lausmasse med
    Døme
    • skuffa på eit lesseapparat