Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skjønnlitterær

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, inneheld eller skriv skjønnlitteratur
Døme
  • ein skjønnlitterær forfattar;
  • skjønnlitterære bøker

lyrikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør lyrisk

Tyding og bruk

skjønnlitterær sjanger som med rim, rytme, oppdeling i vers eller særeige grafisk oppsett uttrykkjer kjensler, stemningar, tankar eller liknande;
til skilnad frå dramatikk (1) og epikk

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie

dikting

substantiv hokjønn

Opphav

av dikte

Tyding og bruk

  1. det å dikte (1);
    verksemd som diktar
    Døme
    • leve av diktinga
  2. Døme
    • interesse for dikting og musikk
  3. samla skjønnlitterær produksjon frå ein forfattar eller frå ein viss periode eller eit visst område;
    skjønnlitteratur
    Døme
    • Duuns dikting;
    • norsk dikting i 50-åra
  4. noko oppdikta;
    Døme
    • påstanden er rein dikting

diktar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diktari ‘person som stilar noko, formar ut noko skriftleg’; av dikte

Tyding og bruk

  1. forfattar som skriv dikt;
    Døme
    • Olav H. Hauge vart ein av våre mest folkekjære diktarar
  2. (stor) skjønnlitterær forfattar

fiktiv

adjektiv

Opphav

frå fransk, av fingere; samanheng med fiksjon

Tyding og bruk

  1. som ikkje har grunnlag i røynda;
    oppdikta, tenkt
    Døme
    • ein fiktiv situasjon;
    • fiktive og verkelege hendingar
  2. Døme
    • fiktiv litteratur

forfattarskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere forfattar (2)
    Døme
    • ho lever av forfattarskapen sin
  2. skjønnlitterær produksjon;
    Døme
    • Garborgs samla forfattarskap

leiemotiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Leitmotiv

Tyding og bruk

  1. musikalsk motiv, særleg i opera, som blir knytt til ein viss person eller situasjon i verket
  2. tilbakevendande motiv i ein skjønnlitterær produksjon
    Døme
    • den lidande kvinna er eit leiemotiv i Pasternaks forfattarskap