Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
skiten
,
skitten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skitinn
;
av
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje er rein
;
møkete
, tilsulka
Døme
vere
skiten
på hendene
rå
(
5
V)
,
sjofel
,
skamlaus
Døme
vere
skiten
i kjeften
;
ein
skiten
handel
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
av
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
drit
(
1
I)
,
lort
,
skarn
;
ekskrement
Døme
gjere, lage, skite ein
skit
møk
,
rot
(
2
II)
,
søle
(
1
I)
leve i
skit
og elende
fis
,
fjert
Døme
sleppe ein
skit
rask
(
1
I)
,
skrap
Døme
denne bilen er berre
skiten
stakkarsleg, ussel person
du er ein
skit
i
uttrykk
som
Faste uttrykk
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside