Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
risse
rissa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
teikne (med noko spist)
Døme
risse førebokstavane i borken
i overført tyding: prege
Døme
stå rissa inn i minnet
Faste uttrykk
risse opp
dra opp hovudlinjene
Artikkelside
riss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Riss
Tyding og bruk
det å
risse
Døme
teikne noko med skarpe riss
teikning (som gjev att hovudlinjer
eller
konturar)
;
skisse
Døme
teikne eit riss av noko
i
overført tyding
: skildring, framstilling (i hovudpunkt)
Døme
gje eit riss av eit miljø
Artikkelside
rissværing
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-væring
Tyding og bruk
person frå Rissa i Fosen
Artikkelside
krykkje
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krykkje
(
3
III)
Tyding og bruk
grå og kvit måse med svart på spissen av vengene og som manglar tå bak
;
Rissa tridactyla
Artikkelside
inngravert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er rissa inn
;
jamfør
gravere
Døme
eit skilt med inngraverte namn
Artikkelside
innrissa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
risse
(
1
I)
Tyding og bruk
som er
rissa
(
1
I)
inn i noko
Døme
veggen var mest dekt av innrissa bokstavar
Artikkelside
graffiti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
fleirtal av
graffito
‘risp’
;
samanheng
med
-graf
Tyding og bruk
ord
eller
teikning som er rissa på vegg
eller liknande
;
veggskrift
Artikkelside
bergkunst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunst frå forhistorisk tid måla på, hogd
eller
rissa i fjell
;
jamfør
helleristing
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
norrønt
strik
n
‘slags stripete silketøy’
;
i
tyding
4 frå
tysk
Tyding og bruk
ripa, rissa, teikna linje
Døme
blyantstrek
;
kritstrek
;
læraren set strek under alle feila
;
den raude streken
–
i sosialøkonomi: grense i konsumprisindeksen som ikkje kan passerast utan at det fører til (krav om) lønsjusteringar
;
vere tynn som ein strek
–
vere svært tynn
smal stripe
ein fugl med kvite strekar på sida
startstrek
deltakarane stod på streken
linjeføring til ein teiknar
ha ein elegant, tydeleg strek
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
nokre strekar for drygt, langt
kompass-strek
vinden dreia nokre strekar mot vest
uventa, snarrådig handling, påfunn
Døme
genistrek
;
ein dristig strek
prette
(
1
I)
,
puss
(
4
IV)
,
spikk
(
2
II)
Døme
fantestrek
;
narrestrek
;
revestrek
;
gjere mange leie strekar
Faste uttrykk
gå over streken
gå for vidt
setje, slå ein strek over
òg: sjå på (noko) som ugjort, oppgjort, gløymt
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan handikap
Artikkelside