Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rime 1

rima

verb

Opphav

av rim (2

Tyding og bruk

leggje seg rim (2
Døme
  • det har rima i natt
Artikkelside

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime;
    • 'vin' rimar på 'svin'
  2. gå i hop;
    høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før
Artikkelside

kuplett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av couple ‘par’, opphavleg to verslinjer forbundne med rim

Tyding og bruk

  1. par verselinjer som følgjer kvarandre, og ofte rimar
  2. satirisk eller humoristisk vise, særleg brukt i operettar og revyar
    Døme
    • revyen hadde fleire kuplettar
Artikkelside

augerim, augnerim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rim (3 mellom ord som berre rimar i skrift, men ikkje i uttale
Døme
  • ‘mord’ og ‘jord’ er berre augerim
Artikkelside

tersin

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk terzina

Tyding og bruk

trelinja strofe med femfota jambar der den første og tredje verselinja rimar på den andre i førre strofa
Artikkelside

nystev

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

stev (1) med firelinja vers der både dei to første og dei to siste linjene rimar parvis;
til skilnad frå gamlestev
Artikkelside

ritornell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
  2. italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar
Artikkelside

versepar, verspar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei firelinja strofe med eit versepar som rimar
Artikkelside