Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

reparere

reparera

verb

Opphav

frå latin, av re- og parare ‘gjere i stand’

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    vøle, utbetre
    Døme
    • reparere sykkelen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Døme
    • reparere med ein halv pils

rustkammer, rustkammers

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

om eldre, militære forhold: rom eller bygning der ein lagra og reparerte rustningar, handvåpen og liknande

røyrleggjar, røyrleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

faglært person som legg og reparerer leidningar og anna utstyr for vatn, kloakk og liknande
Døme
  • røyrleggjaren reparerte lekkasjen