Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

referanse

substantiv hankjønn

Uttale

referanˊse eller  referanˊgse

Opphav

frå fransk; jamfør referere

Tyding og bruk

  1. (tilvising til) tredjeperson som kan gje opplysningar om ein søkjar, eit firma eller liknande;
    Døme
    • firmaet har gode referansar;
    • kan eg setje deg opp som referanse i jobbsøknaden?
  2. (tilvising til) bok, film eller bilete som ligg til grunn for ein tekst, ein påstand eller liknande;
    Døme
    • avhandlinga har ei lang liste med referansar;
    • filmen har mange referansar til Bibelen
  3. samanheng som ein kjenner og kan vise til
    Døme
    • vi er like gamle og har mange av dei same referansane
  4. nummer som eit brev har i journal eller arkiv over brevskifte

denotere

denotera

verb

Uttale

denoteˊre

Opphav

av latin de- og notare ‘vere uttrykk for / merkje (ut)'; jamfør de-

Tyding og bruk

peike ut referansen til eit språkleg uttrykk i den verkelege verda;
til skilnad frå konnotere
Døme
  • ‘hjarte’ denoterer ein muskel som pumpar blod rund i kroppen, men blir gjerne brukt som eit symbol for kjærleik