Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

rante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med rant; jamfør rane (

Tyding og bruk

smal og låg høgdekam, jordrygg, fjellrygg;

rane 2

rana

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ran

Tyding og bruk

gjere eit ran;

røve, plyndre, stele

Døme

rane ein bank;
dei rante til seg pengar;
dei styrta regjeringa og rante til seg makta