Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

raffinement

substantiv inkjekjønn

Uttale

rafinemanˊg

Tyding og bruk

det å vere raffinert (1);
eleganse, stil
Døme
  • ha sans for raffinement

platt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk og fransk; frå gresk platys ‘flat’

Tyding og bruk

  1. simpel og utan raffinement;
    smaklaus, flau, plump (2, 2)
    Døme
    • ein platt vits;
    • platt humor
  2. med vinden rett bakanfrå
    Døme
    • segle platt
  3. brukt som adverb: langflatt, utstrekt
    Døme
    • leggje seg platt ned
  4. brukt som forsterkande adverb: plent, heilt
    Døme
    • platt umogleg