Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
røyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
raust
,
samanheng
med
rausa
‘snakke’
Tyding og bruk
mæle
(
2
II)
,
mål
(
2
II)
,
taleorgan
,
songrøyst
;
stemme
(
1
I
, 2)
Døme
ei djup
røyst
stemme
(
1
I
, 1)
Døme
ein song for fire
røyster
valrøyst,
votum
;
stemme
(
1
I
, 2)
Døme
framlegget vart vedteke mot ti
røyster
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
populisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
populus
‘folk’
Tyding og bruk
politisk retning med hovudvekt på
desentralisering
av makt
brukt nedsetjande: politikk som baserer seg på å fremje populære standpunkt i einskildsaker for å vinne røyster
;
jamfør
høgrepopulisme
Døme
kombinasjonen av populisme og nasjonalisme er på frammarsj i Europa
Artikkelside
polyfoni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
poly-
og
-foni
Tyding og bruk
musikk der to eller fleire røyster blir framførte samstundes
;
til skilnad frå
homofoni
(2)
Artikkelside
polyfon
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
poly-
og
-fon
(
2
II)
Tyding og bruk
i
musikk
: med likeverdige og sjølvstendige røyster i melodiføringa
;
fleirstemmig
;
til skilnad frå
homofon
(
2
II
, 2)
Artikkelside
pipete
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om røyst: høg og tynn
Døme
syngje med pipete røyster
Artikkelside
overvekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vekt over det vanlege
;
for stor vekt
Døme
slite med sjukleg overvekt
;
betale ekstra porto for overvekt
fleirtal,
overmakt
Døme
vinne med tre røyster i overvekt
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
í móti
, opphavleg ‘i møte (med)'
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Tyding og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Døme
dei kom gåande mot oss
;
køyre mot byen
;
snu seg mot høgre
;
arbeide mot eit mål
i motsett retning som
;
motsett
med
(
2
II
, 4)
Døme
gå mot vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Døme
hjulet støytte mot ein stein
;
lene seg mot veggen
beint framfor
;
andsynes
(1)
Døme
stå midt mot døra
om tid: fram til
;
rett før
Døme
det lid mot sommar
;
mot slutten av perioden
i tilhøvet til nokon eller noko
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Døme
vere slem mot nokon
;
gjere vel mot nokon
;
dei var gode mot dyra
;
ho er allergisk mot støv
for å rette på
eller
førebyggje noko
Døme
eit middel mot rust
;
medikament mot hovudverk
;
ein vaksine mot meslingar
for å unngå
Døme
åtvare mot lommetjuvar
i tevling med
;
med nokon som motstandar
Døme
tevle mot nokon
;
kjempe mot nokon
;
spele kamp mot eit lokalt lag
;
partane stod steilt mot kvarandre
med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko
;
jamfør
for
(
6
VI
, 3)
Døme
vere mot noko
;
røyste mot noko
;
forbod mot røyking
;
det har eg ingen ting mot
i strid med
Døme
mot min vilje
;
dette er mot all fornuft
;
mot føresegnene i lova
i høve til
;
samanlikna med
Døme
du er berre barnet mot henne
;
framlegget fall med seks mot ni røyster
;
prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
som motyting for
Døme
bagasjen blir utlevert mot framvising av billett
;
bli sett fri mot kausjon
Artikkelside
fleirtal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største delen av ei samling
eller
gruppe
;
mengd som utgjer meir enn halvparten
;
majoritet
Døme
vere i fleirtal
;
få fleirtal i Stortinget
;
ha fleirtalet på si side
;
fleirtalet meiner …
i
grammatikk
: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin
;
pluralis
;
til skilnad frå
eintal
og
total
(
2
II
, 2)
Døme
ordet står i fleirtal
;
‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
det store fleirtalet
folk flest
kvalifisert fleirtal
fleirtal etter vedtekne reglar, oftast
⅔
fleirtal
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
simpelt fleirtal
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
vanleg fleirtal
fleirtal med over halvparten av dei røystene som er gjevne
Artikkelside
simpelt fleirtal
Tyding og bruk
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
;
Sjå:
fleirtal
,
simpel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100