Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rømmen

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på rømmen
    på flukt, særleg frå politi eller liknande;
    som har rømt
    • politiet jaktar på fire fangar som har vore på rømmen i fleire dagar;
    • krokodille på rømmen
Artikkelside

rømme 1, rjome

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Tyding og bruk

tjukk, syrna fløyte (2
Døme
  • makrell med nypoteter og rømme
Artikkelside

gropen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av grupe

Tyding og bruk

  1. som inneheld klumpar
    • rømmen er gropen
    • gropen snø
Artikkelside

grope 3

gropa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med grop (2; grupe og grøype (1

Tyding og bruk

bli til grop (2, 2), klumpe (seg)
Døme
  • rømmen gropar (seg) – byrjar å bli til smør når ein kinnar
Artikkelside