Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

rådlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rådlaus trenar;
    • vi var heilt rådlause
  2. som ikkje kan rettast på;
    Døme
    • eit rådlaust uvêr;
    • det er rådlaust å tenkje på slikt

villrådig, villrådug

adjektiv

Opphav

norrønt villiráða

Tyding og bruk

Døme
  • situasjonen gjer meg villrådig

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

smarting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smart person
Døme
  • han er ein smarting og er sjeldan rådlaus

makteslaus, maktlaus

adjektiv

Tyding og bruk

matt, veik, rådlaus, hjelpelaus
Døme
  • trøytt og makteslaus;
  • kjenne seg makteslaus;
  • vi stod makteslause mot sjukdomen

hånen

adjektiv

Tyding og bruk

som står rådlaus og gaper;
styven og tankelaus;
òg: sanselaus (til dømes av redsle eller glede)

dustemikkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • aldri rådlaus, men ein dustemikkel

omkomen, omkommen

adjektiv

Opphav

av omkome

Tyding og bruk

  1. drepen, drukna, forulykka
    Døme
    • den omkomne mannen vart funnen
    • brukt som substantiv:
      • leite etter omkomne
  2. Døme
    • bilen er i ustand så eg er reint omkomen

hjelpelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i stand til å greie seg sjølv;
    Døme
    • vere hjelpelaus som eit lite barn
    • brukt som adverb
      • sjå hjelpelaust på ein
  2. Døme
    • han er heilt hjelpelaus når det gjeld praktiske ting

handfallen

adjektiv

Opphav

av hand og fallen med opphavleg tyding ‘som rådlaus lèt hendene falle’

Tyding og bruk

Døme
  • stå handfallen